HØYT HENGER DE Mer enn 1000 meter over havet i den italienske alpelandsbyen Alliz henger eplene til Martin S pechtenhauser. Men de er alt annet enn sure. ISyd-Tyrol i Val Venosta-dalen ved foten av alpene er forholdene for dyrking av epler fantastiske. Her bidrar rundt 300 soldager i året med å gi eplene alt hva de trenger for å vokse og modnes på treet. Samtidig gir nærheten til alpene kalde netter, noe som også er viktig for eplenes utvikling av sødme og aroma. 30 år gamle Martin har tatt over både a nsvaret for familiegården og pasjonen for epledyrking etter foreldrene. Og i den hele 13 hektar store frukthagen dyrkes blant annet noen av nordmenns absolutte favorittsorter – Alpe Golden og Red Delicious. – Jeg simpelthen elsker det jeg driver med, selv om det nå under innhøstingen kan være ganske så slitsomt, sier Spechtenhauser mens han skuer utover sin imponerende frukthage med de ikke akkurat mindre imponerende Dolomittene som bakteppe. Nå under innhøstingen starter dagene tidlig for Spechtenhauser. Han står opp klokken fem. Etter en kort frokost er han i gang med å forberede utstyret som skal benyttes, samtidig som kona steller i stand pausemat til de 20 sesongarbeiderne som bor på gården og deltar under innhøstingen. Klokka åtte er sesonga rbeiderne i gang med plukkingen. – All plukkingen gjøres manuelt og alle plukkerne bruker hansker, ettersom det ikke finnes maskiner som er i stand til å behandle disse søte skattene forsiktig nok, forklarer Martin. Og det er ikke bare hvert enkelt eple han virker å være forsiktig med. Også hele naturen og kretsløpet er noe Martin er opptatt av. Han er derfor blant annet særdeles restriktiv med bruk av plantevernmidler – og tar i bruk «Jeg prøver hver dag å spille på lag med naturen istedenfor mot den. Og jeg tror naturen takker meg ved å gi eplene mine en ekstra god smak» Martin S pechtenhauser alle mulige alternative teknikker og metoder for å holde mengden skadegjørere under det nivået som gir økonomisk skade. Plantevernmidler benyttes bare som en siste utvei. – Jeg prøver hver dag å spille på lag med naturen i stedet for mot den. Og jeg tror naturen takker meg ved å gi eplene mine en ekstra god smak, smiler Spechtenhauser. Martin og sesongarbeiderne har bare tre uker på å plukke alle eplene på gården. Og det er v iktig å høste eplene innenfor denne tids lommen for å få et mest mulig perfekt produkt. – Høster vi for tidlig er ikke eplene modne nok og høster vi for sent, egner ikke eplene seg for langtidslagring, forklarer Martin engasjert. Kun avbrutt av en del pauser i løpet av dagen, foregår plukkingen frem til nærmere klokka syv på kvelden. Da er det tid for m iddag med familien, før Martin starter forb eredelsen til neste dag. Først nærmere midnatt kan Martin gå til ro. Men ikke bare dyrker Martin epler. Han spiser dem også. Og han får aldri nok av sine egenproduserte Alpe Golden. – Dette eplet har en perfekt balanse mellom friskhet og søthet. Og jeg blir aldri lei av denne smaken . Jeg vokste opp med dette som mitt favoritteple som barn. Mine egne barn derimot har fått smaken på Ambrosia og foretrekker dette. Litt synd da at vi ikke dyrker denne typen selv, så vi kunne vært selvforsynte med god saker til alle i familien, ler han mens han tar nok en bit av favoritteplet sitt. Selv om Martin liker best epler i sin n aturlige form, takker han aldri nei til morens klassiske Val Venosta-eplestrudel. – Den er helt fantastisk. Den bare må dere prøve, avslutter den sympatiske alpebonden med overbevisning etter å ha overtalt moren til å dele sin «hemmelige» oppskrift med det norske folk. Og denne oppskriften finner du nå på meny.no
Last ned PDF-fil